Brøcherfamilien på Stokke Nedre

Perioden 1793 – 1849 var en begivenhetsrik periode på Stokke Nedre, og bød på store endringer. Gården fikk en betydelig positiv utvikling i denne perioden, til tross for trange tider, frigjøringskriger nasjonalt og Napoleonskrigene internasjonalt.

Salg av tømmer til glassverkene på Biri og Gjøvik ga gode inntekter, og gjorde det mulig å utvide gårdens bygningsmasse. Gården bygde opp både mølle og sagbruk, og de fikk også kjærkomne tilleggsinntekter fra lensevirksomheten som startet opp i 1784.

I 1801 var 31 mennesker tilknyttet gården, inkludert familiene fra fire husmannsplasser. Antallet hadde i 1850 steget til 50 mennesker tilknyttet gården, inkludert familiene fra syv husmannsplasser. Det var familien Brøcher som drev gården i denne perioden. Far Lars og eldste sønn Henrik Christian var meget aktive i utviklingen.

Rittmester, senere oberstløytnant, Lars Brøcher (1752-1823) kjøpte Stokke Nedre av Anders Andersen (fra øvre Skonnord på Vardalsåsen) for 1270 riksdaler 24. april 1793. I 1801 hadde han seks tjenestefolk og tre husmannsplasser tilhørende gården. I 1808 fødde gården tre hester, 13 kyr og 13 sauer. Sølvskatten var 39 speciedaler i 1816.1

Lars Brøcher giftet seg med Magdalene Margrete Kiøning (1757-1826) fra Stange. De fikk seks barn. Eldste sønn, Henrik Christian Brøcher overtok gården 18. april 1818 i en alder av 25 år. Han giftet seg med Frederikke Lovise Lidemarch, og sammen fikk også de seks barn. Henrik Christian Brøcher solgte Stokke Nedre 17. januar 1849 til Peder Olsen Undset fra Skonnord i Snertingdalen.2

Familien Brøcher oppførte flere store bygg som fortsatt er på eller i tilknytning til gården. Først bygde de den såkalte Brøcher-bygningen i 1794, et på den tiden stort bolighus for familien. Bygningen sto der hvor det i dag er eplehage, og ble i 1918 flyttet opp til Ringvold på oversiden av riksveg 4. Der ble bygningen drevet som pensjonat av en av gårdens døtre frem til 1940. Huset står der fortsatt den dag i dag (stort hvitt hus med høyt møne).

I 1809 oppførte de det som fortsatt er den staselige hovedbygningen på gården. Huset ble bygd med tømmerkjerne, og har en lang historie som bolig og samlingsplass på gården.

Inngangspartiene er tilbygd senere, og bygningen ble rehabilitert utvendig på 1960-tallet med stående panel og nytt tak.

Videre oppførte de det store stabburet på tunet. Det ble benyttet til kornlager, og sto opprinnelig på dagens parkeringsplass foran låven. Stabburet ble flyttet til dagens plassering i 2000, restaurert, innredet til overnatting og isolert med vannbåren varme fra gårdens flisfyringsanlegg. I innredningen er det blant annet benyttet bred furupanel med håndskåren not og fjør av meget høy kvalitet.

Brøcherfamilien anla også en nokså stor hage på gården.3

Næringsutvikling ut over egen gårdsdrift

Også før Brøcher-familiens tid har det vært industriell virksomhet på gården. Det var anlagt to kallkvernbruk ved Mofaldet, et vannfall som tilhører gården og som ligger et stykke opp langs Stokkelva. Der fikk gårdene i Stokkeroa og Redalen kvernet kornet sitt. Kvernene var gamle, det var en brann der i 1782, og de ble etterhvert ubrukelige.4

Henrik Christian Brøcher oppførte et nytt møllebruk til erstatning for de gamle i 1824.5 Det nye kvernhuset hadde fire hjulganger med to sammalingskverner, en helgryns- og en halvgryns- og en perlegrynskvern. I tillegg hadde den vadmålsstampe, og ble taksert til 1300 speciedaler.6 Møllebruket var ett av de større i Vardal. Møllen ble modernisert på slutten av 1800-tallet. Den lå like overfor riksvei 4 og ble fjernet i forbindelse med anlegg av ny bru og riksvei på 1960-tallet. Mange av kvernsteinene er dog fortsatt på gården.

I 1836 bygde Henrik Christian Brøcher et sagbruk ved Stokkelva, litt nedenfor broen der riksvei 4 går i dag. Dette var av typen oppgangssag drevet av vannkraft, og hvor gårdene i området fikk saget tømmer og materialer til eget bruk.7 Oppgangssagen ble senere erstattet med sirkelsagen. Sagbruket ble fjernet samtidig med møllen i forbindelse med anlegg av ny bru og riksvei på 1960-tallet.