Lille Stokke:

Det første huset du kommer til ved innkjøringen til gården, er Lille Stokke. Dette huset ved Riksveg 4 ble bygd i 1944 som en arbeiderbolig, og er innredet med 2 leiligheter. Her bodde i mange år de som arbeidet i grustaket på gården. 

I 2020 ble huset totalrenovert innvendig, utvendig kledning på sørveggen ble skiftet og det ble byttet til nye vinduer.

Flislageret og hønsehuset:

Bygget ble satt opp i 1938/1939. Den delen som ligger i sør, er bygd på senere. Huset har blitt brukt til lagring av maskiner og utstyr. Da det ble installert flisfyringsanlegg på gården ble hovedrommet i bygget gjort om til flislager. En til to ganger i året blir lagret fylt med flis kuttet av tørrgran fra egen skog. 

Hønsehuset ble innredet og tilknyttet luftegård som ble bygd i 2019. Her er det kapasitet til 20-25 høns.

Fjøs og låve:

Dette er et vinkelbygg der hovedreisverket på låven ble satt opp i 1878. Senere er det restaurert med nytt fjøs og stall i 1939 og 1970. Den delen som er mot Rv.4, er den eldste delen.

Tidligere var fjøset bygd av tre, og tregulvet raste sammen på midten av 1930-tallet.

Martha Stensrud fikk jobb som budeie i det nye fjøset i 1939 og jobbet her i 7,5 år. Hun fortalte selv 60 år senere om hvordan det var å jobbe i fjøset. Hun sa at hun likte seg dårlig i det nye fjøset fordi det opplevdes som rått og fuktig, men det var svært bra med nytt mjølkemaskinanlegg. Det lettet arbeidet i fjøset betydelig. I og med at det var rått og kaldt var det ikke de beste forholdene for dyrene og ga derfor dårlig produksjon av melk.

Verkstedet og stallen er den nyeste delen av bygget. Innvendig ble den delen av låven nærmest Rv 4 ombygd med installasjon av korntørke og lager for hele kornavlinga i 1993/1994.

Fyrhuset:

i 2003 ble det installert nytt flisfyringsanlegg, og samtidige lagt opp til oppvarming med vannbåren varme i Hovedhus, Drengestua, Store Stabbur, Verksted, Stallrom og korntørke. Dette er en miljøvennlig oppvarming av husene på gården, som gir en svært god og lun varme i alle hus.

Store Stabbur:

Stabburet ble satt opp på 1800-tallet, og ble da brukt til lagring av korn.

Med store kraner og en slepevogn ble det 30 tonn tunge stabburet flyttet i januar 2001 til der det står i dag, med mål om å få et triveligere tun. Opprinnelig sto det rett sør for den store låvebrua.

Ombyggingen varte frem til 2006. 1. etasje ble hevet med to ekstra stokker for å få ståhøyde i denne etasjen. Stabburet er i dag delt opp i 5 gjesterom, alle med egne bad, et lite kjøkken og oppholdsrom. I tillegg er det et ekstra toalett og vaskerom og et teknisk rom i 1. etasje. Det er gjort et nydelig innvendig trearbeid av snekkeren som jobbet med ombyggingen.

Lille Stabbur:

Bygget ble oppført ca i 1750 og ble brukt til lagring av matvarer. Det sto opprinnelig nord for Hovedbygningen mot fjøset og ble flyttet samtidig med det Store Stabburet i 2001. Da det lille stabburet ble flyttet, ble vekten målt til 15 tonn.

Drengestua:

Den lave delen av Drengestua er en av de eldste bygningene på tunet, og kan være fra før 1700. Bygningen ble ombygd i 1927-1928.
Nicholai Forseth skrev at det var en klebersteinspeis her. Vi har i dag en stein med innhugget merket O.O.S. 1772. Det er initialene til Ole Olsen Stokke som var eier på den tiden. Dette var huset de bodde i.

Skatteoppgjøret i 1754 forteller at de eide et sølvbeger, messing lysestaker, en tinnflaske, et stenkrus med tinnlokk, et stenfat med havfrue, flere leirfat, et matskap med skruv over ved høysetet, et roskap, et skap ved døren, en kobberkjelle med hatt og pipe og tønne, en kobberkjele, en bryggesette, trespann, tømmerlenker, en blå kjole med metallknapper, en rød vest med metallknapper, dyner, skinnfelder og laken.

Folketellingen fra 1801 forteller at det bare var noen kyr, hester og griser på gården. Trolig var det ikke behov for en større bolig for eierne.

Huset ble senere brukt som vedskåle, verksted og bu. 

Den høye delen av Drengestua ble bygd i 1929. Ved skifte av kledning på bygget i 2021 fant vi at bygget er satt opp med utgangspunkt i en tømmerkasse. På bilder fra Stokke Lense er det fotografert en tømmerbygning som står ved stranden. Dette kan være tømmerkassen som var utgangspunktet for dette huset. Tømmerkassen er ca ½ del av grunnflaten av den høye delen.

I en gammel regnskapsbok er denne bygningen benevnt som meieribygningen. Meieriet startet virksomheten i 1875 og ble avviklet i 1932, så de siste årene ble denne virksomheten drevet i dette bygget. 

Etter at meieriet ble avviklet bodde det mye arbeidsfolk i Drengestua. Martha Steinsrud med familie var sveisere på gården og bodde i første etasje like før krigen. I andre etasje bodde det paret som stelte reven, Martha og Sigurd Mehli. I samme etasje bodde også agronomen på garden, Håkon Stokke.

I tredje etasje bodde det tre tjenestegutter, så det var fullt hus! «Det sier seg selv at det var mye uro utover natta», fortalte Martha Steinsrud.   

Martha forteller at de kom til nytt fjøs, fordi dyra raste gjennom gulvet og dyra ble hengende. Det nye fjøset var dårlig og kaldt, noe som gikk ut over melkeproduksjonen. Det var dårlig med fôr, og dårlig med avling på tørre somre. På våren kunne det være at de fora dyra med halmen som opprinnelig ble brukt som isolasjon i taket.

Brøcherbygningen:

I 1794 satte Lars Brøcher opp ny hovedbygning på gården. Bygningen sto opprinnelig der flislageret står i dag. Denne bygningen ble senere flyttet til Ringvold rett på øversiden av Rv4 en gang i perioden 1919-1927. I den første tiden drev Ragnhild Forseth, datter av Nicolai Forseth, pensjonat her. Bygget ble solgt til Norges Statsbaner, det var da planlagt jernbane mellom Gjøvik og Lillehammer. Tyskerne tok over eiendommen i 1942/1943 og benyttet den som base for planleggingen av utbygging av jernbanen mellom Gjøvik og Lillehammer. Brøcher-bygningen skulle bli stasjonsbygning på jernbanestrekningen og stasjonen skulle hete Stokke Nedre.

Vi venter fortsatt på toget.

Hovedhuset:

Nikolai Forseth bygde nytt hovedhus på gården i 1809. Dette har vært boligen til gårdens eiere fram til ut på 1990-tallet. Den siste eieren som bodde i Hovedhuset, var Eva Linderud og Thorolf Larsen. Huset ble deretter bygd om til selskaper og arrangementer, samt overnatting for gjester.

Huset inneholder gamle vedovner, blant annet en ovn fra jernverket på Feiring med årstall 1806. I Store Spisestue i 2. etasje er det en tapet som er eldre enn 120 år, kanskje vesentlig eldre. Huset er innredet med gamle stilmøbler for å gi den gode følelsen av å komme hjem til bestemor. Det er et stort kjøkken i 1. etasje for matlaging til gjestebud, og det kan serveres opp til 40 personer i Store Spisestue. Huset har flere stuer og salonger for servering, samt flere gjesterom.

Pumpehuset:

På varme og tørre somre er det behov for vanningsanlegg for å sikre avlingen på åkrene. I 1992 ble det bygd et pumpehus ved Stokkelva for å drifte vanningsanlegget på gården. Vannet til vanningsanlegget ble i begynnelsen driftet av en traktor, men gjestene på Sveastranda var ikke særlig fornøyd med en traktor som sto og gikk hele natten. Det ble derfor bygd et hus med pumpe i stedet. Det er lagt rørsystem til alle åkrene som vanningsvogna kan kobles til, slik at alle jorder kan vannes.

Smiuhytta:

Dette var den opprinnelige smia på gården, og den ble også brukt i tiden med lensevirksomhet. Trolig ligger den langt unna tunet på gården på grunn av brannfare. I dag er det 4 overnattingsplasser i hytta som ligger rett ved Naustet.

Tømmerhytta:

Ble bygd etter at et annet hus ved Mjøsa ble ødelagt av flommen i 1994. Hytta leies ut for en hyggelig overnatting for 2.

Lensehytta:

I 1916 ble Lensehytta bygd. Dette var husværet til lensevokteren og fløtekarene da de var på gården og jobbet under fløtinga. Romdelingen i hytta er i dag som den var den gangen, og ovnen som de kokte maten på, står fortsatt i hytta.

Naustet:

Naustet ble bygd omkring 1850, og ble etter storflommen i 1995 flyttet 6 meter sørover for å hindre skader på gravhaugen ved siden av. I 1999-2000 ble Naustet restaurert. Bryhni som da var eier, støpte plate under bygningen og det ble murt pipe og peis. I dag benyttes huset til selskaper og servering og er innredet med 2 langbord. Med fyr på peisen, levende lys og utsikt over Mjøsa gir naustet et fint utgangspunkt for god stemning.

3 Moderne utedo:

Tre nye utedoer ble bygd 2020-2021, og de gamle utedoene ble kappet horisontalt i to. Den øvre delen ble reparert og blir brukt til sommerhus for kje og lam ute på jordene. Nå har hver hytte sitt eget utedo med porselenskål og panoramautsikt mot Mjøsa.

Setra:

Oppe på åsen ligger seterbygningen som ble bygd mellom 1866 og 1875, og tok over for den gamle setra Gammelvangen. Seterhuset består av to rom. I det ene rommet lagret de melkeprodukter som de videreforedlet på setra, mens budeia og gjetergutten bodde i det andre rommet. Det var også en høylåve, men den er borte i dag. Fra 1920-årene ble det mindre seterdrift. Det ble slutt på vanlig seterdrift i 1939, og Olga Engen er trolig den siste budeia på setra. 

Senere ble setra brukt som skogshusvær for tømmerhuggere og tømmerkjørere. Den delen som tidligere var blitt brukt til lager, ble nå stallrom for hestene. 

.